Her er jeg og et par av mine badeengler...

Velkommen til hjemmesiden vår

Jeg heter Liz Rognstad, og bor på Kjeller sammen med min samboer Svein og mine 2 hunder, Holly som er en border collie og Smula som er en Norfolk terrier.

Jeg vokste opp med hunder, vi hadde riesenschnauzer og en blandingshund som lød navnet Pelle. Sistnevnte var av ukjent opprinnelse – det skulle visstnok være mye puddel i han! Men det fantes ikke så mye som en krøll på den pelsen – så opprinnelsen var og ble ukjent.

Etter hvert giftet jeg meg med en som var like ”hundegal” som meg, så det varte ikke lenge før vi hadde verdens søteste litte schäfergutt i hus. Men viljen var større enn forstanden – vi kunne nok ikke særlig mye om hund – så når han var 18 måneder så var han sjefen i huset – sammen med far. Da bar det av sted til Nordenstams Hundeskole, og med hjelp av Geir Nordenstam, og MYE trening med Tico og mor, så levde vi sammen i fred og fordraglighet til Tico døde 9 år gammel.

Neste hund ble en Tervueren, og en ny lidenskap ble født! Konkurranselydighet! Vi hadde mange flotte opplevelser med Chann! Han var en fantastisk hund å trene. Men dessverre, 4 år gammel ble han utsatt for en ulykke og døde.

Nå fulgte en del år uten hund, men med små barn. Etter hvert som barna vokste til, vokste også ønsket om hund igjen. På et NKK-stevne i Fredrikstad fikk jeg se Heidi Billkvam med sin Shanty. Jeg falt pladask for bearded collie der og da, og ett år senere reiste jeg til Ski for å hente min første beardis – MARCO. Han var en liten tøffing, med stor personlighet – men det skulle vise seg etter hvert at lydighet ikke var noe for ham. Men en skuespiller av rang var han Smiler stort Når jeg tok fram sykkelen så begynte han å halte. Han likte ikke å bli sliten nemlig.

Når Marco var 3 år ønsket jeg meg en ny hund og trene med. På ny gikk turen til Ski, og denne gang ble det en liten tispe som heter Kira. Hun hadde absolutt mer arbeidslyst enn Marco, men akk så engstelig for verden rundt og for høye lyder og lignende. Vi har fått ødelagt mer en ett stevne fordi det har kommet et fly (kunne jo ligne på torden det!) eller et ”smell i potta” på en bil som kjørte forbi.

Etterhvert ble lydighetskarrieren til Kira lagt på hyllen for godt. Da var det tid for anskaffelse av ny hund. Det ble noen samtaler med Heidi og Ulf i Sverige, og den 01.11.06 ble det født 8 valper på Kronbacken. En av dem ble min lille Itzy. Hun var en fantastisk hund!  Hun var glad og lykkelig, alltid treningsvillig og innstilt på å gjøre sitt beste. Og nesten best av alt - hun gjorde sitt beste uansett om det er konkurranse eller trening! Jeg priser meg lykkelig for å ha fått lov til å eie en sånn hund!!! Dessverre fikk Itzy spondylose i ryggen i en alder av 5 år, og måtte forlate oss for kort tid siden, litt over 7 år gammel.

Når Marco ble borte, så var det jo plass til en hund til!? Tilfeldighetene ville at jeg kom over en liten bedårende frøken som jeg falt pladask for! En liten Norfolk terrier på 9 mndr. som var importert fra Tyskland. Hun som hadde henne måtte gi henne fra seg pga. allergi, og jeg var jo allerede solgt. Min venninne Ann Merethe mener hun burde hete Impulsiv eller Expensive (he he) men hun ble nå hetende Pia. Hun er en liten hund med strålende humør og innstilling til livet, og med pågangsmot som er en terrier verdig! Det kommer til uttrykk i agilitytrening, og i skogen sammen med Itzy!  

Pia tok de fleste utfordringer på "strak labb". Nå er Pia blitt 7,5 år, og nyter en rolig pensjonisttilværelse hos Heidi Johansen hvor hun har det som plommen i egget.

Ett liv uten border collie og lydighetstrening er utenkelig, og for 2 år siden kom lille Get Weiler's Game On - til daglig Holly - til oss.  Hun er ett lite fyrverkeri, ett arbeidsjern til det fulle som jeg har fantastisk mye glede og moro med.  Hun er nå i LP Elite, bare 2 år gammel, har debutert i rally LP hvor hun fikk direkte opprykk til kl. 2 og er en herlig hund å ha rett og slettKyss

Sist ankomne er lille Madfällans Älsa, til daglig kalt Smula.  Sist sommer tok vi den lange turen over til Madfällan, hvor vi hentet hjem lille Smula.  Hun er vår lille Norfolk terrier og ett lite fyrverkeri hun også. Alle hennes hundevenner er border collier, som er 3 ganger så store og som løper dobbelt så fort!  Men det har aldri Smula brydd seg noe om :) Det er pågangsmot i denne lille damen - man er jo en terrier må vite :)

Vi håper etterhvert å få flere små etterkommere etter denne lille damen Smiler